Hopp til innhold

Moderne fugler

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Moderne fugler
Islom, Gavia immer
Nomenklatur
Neoaves
Sibley & Ahlquist, 1988
Populærnavn
moderne fugler
Klassifikasjon
RikeDyr
RekkeRyggstrengdyr
KlasseFugler
InfraklasseModerne nåtidsfugler
Økologi
Antall arter: 9 000+
Habitat: alle
Utbredelse: hele kloden
Inndelt i

Moderne fugler (Neoaves) er i særdeleshet den mest tallrike delgruppen med fugler. Med unntak av ande-, hønse-, strutsefugler og tinamuer inkluderer denne gruppen alle andre fuglearter – mer enn 9 000 arter i alt.

Navnet kommer av det vitenskapelige navnet Neoaves som betyr høyerestående, men det betyr ikke at disse artene er mer intelligente eller mer avanserte enn fuglene i de andre gruppene, men kun at deres delgrupper skilte lag på et senere tidspunkt i stamtreet.

Slektskapsforholdene mellom de moderne fuglene er fremdeles veldig usikre.

Evolusjon

[rediger | rediger kilde]

Da Neognathae (moderne nåtidsfugler) separerte i to linjer for omkring 89,8 (± 3,5) millioner år siden, oppsto Galloanserae (ande- og hønsefugler) som den ene og Neoaves (moderne fugler) som den andre.

Neoaves separerte i to linjer for cirka 79,6 (± 3,0) millioner år siden. Den ene ledet fram til Passeriformes (spurvefugler), den andre til Falconiformes (falkefugler), Charadriiformes (vade-, måse- og alkefugler), Procellariiformes (stormfugler), Gaviiformes (lommer), Ciconiiformes (storkefugler) og Sphenisciformes (pingviner).[1][2]

Nåtidsfuglenes basale klader i etterkomertreet under er i henhold til Sibley & Ahlquist (1990).[3] Inndelingen støttes i hovedtrekk av nyere forskning med genom, jfr. Jarvis et al. (2014).[4] Det er imidlertid nå klart at Notopalaeognathae er søstergruppen til strutsefuglene (Struthioniformes).

   Aves/Neornithes   
   Palaeognathae   

Struthioniformes



Notopalaeognathae



   Neognathae   
 

Neoaves


   Galloanserae   

Anseriformes



Galliformes






Etterkommertre

[rediger | rediger kilde]

Neoaves er en klade som består av alle moderne fugler. Kladogrammet er i henhold til Jarvis et al. (2014)[5], med noen justeringer etter Yury et al. (2013).[6] Navn i parentes er ikke nødvendigvis offisielle norske gruppenavn.

Neoaves
Columbea

Mirandornithes (flamingoer og dykkerfugler)


Columbimorphae

Columbiformes (duefugler)




Mesitornithiformes (mesitter)



Pterocliformes (sandhøns)





Passerea
Otidae

Cypselomorphae (fettfugler, froskemunner, potuer, nattravner, uglesvaler, treseilere, seilere og kolibrier)


Otidimorphae

Cuculiformes (gjøkefugler)




Musophagiformes (turakofugler)



Otidiformes (trappefugler)






Gruae

Opisthocomiformes (hoatziner)


Gruimorphae

Gruiformes (tranefugler)



Charadriiformes (vade-, måse- og alkefugler)





Ardeae

Aequornithes (Lommer, Pingviner, Stormfugler, Storkefugler, Sulefugler og Pelikanfugler)


Eurypygimorphae

Eurypygiformes (kaguer og solrikse)



Phaethontiformes (tropikkfugler)




Telluraves
Afroaves
Accipitrimorphae

Cathartiformes (kondorer)



Accipitriformes (haukefugler)





Strigiformes (ugler)


Coraciimorphae

Coliiformes (musfugler)


Eucavitaves

Leptosomatiformes (kuroler)


Cavitaves

Trogoniformes (trogoner)


Picocoraciae

Bucerotiformes (hornfugler, hærfugler og kakelarer)


Picodynastornithes

Coraciformes (råkefugler)



Piciformes (spettefugler)









Australaves

Cariamiformes (seriemaer)


Eufalconimorphae

Falconiformes (falkefugler)


Psittacopasserae

Psittaciformes (papegøyefugler)



Passeriformes (spurvefugler)











Inndeling

[rediger | rediger kilde]

Nåtidsfuglenes innbyrdes inndeling regnes ikke som endelig klarlagt, selv om det hersker enighet om de basale forgreningene i stamtreet. Inndelingen under følger HBW Alive og er i henhold til del Hoyo et al. (2016).[7]

Treliste

Tinamufugler (Tinamiformes) regnes ikke som en selvstendig orden, men inngår som en familie under strutsefugler (Struthioniformes). Seilerfugler (Apodiformes) regnes ikke som en selvstendig orden, men inngår som en familie under nattravner (Caprimulgiformes). Mer enn halvparten av alle fugler hører til spurvefuglene.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ A.J.Baker, S.L.Pereira, O.P.Haddrath and K.A.Edge. 2006. Multiple gene evidence for expansion of extant penguins out of Antarctica due to global cooling. Proc Biol Sci. 273(1582):11–17
  2. ^ Slack, K.E., Jones, C.M., Ando, T., Harrison G.L., Fordyce R.E., Arnason, U. and Penny, D. (2006). "Early Penguin Fossils, plus Mitochondrial Genomes, Calibrate Avian Evolution." Molecular Biology and Evolution, 23(6): 1144-1155. doi:10.1093/molbev/msj124 PDF fulltext Supplementary Material Arkivert 16. desember 2009 hos Wayback Machine.. Besøkt 2012-08-03
  3. ^ Sibley, C. G., och J. Ahlquist. 1990. Phylogeny and classification of birds. Yale University Press, New Haven, Conn.
  4. ^ Jarvis, E. D.; Mirarab, S.; Aberer, A. J.; m.fl. (2014). «Whole-genome analys,es resolve early branches in the tree of life of modern birds». Science. 346 (6215): 1320–1331. doi:10.1126/science.1253451. 
  5. ^ Jarvis, E. D.; Mirarab, S.; Aberer, A. J.; m.fl. (2014). «Whole-genome analyses resolve early branches in the tree of life of modern birds». Science. 346 (6215): 1320–1331. doi:10.1126/science.1253451. 
  6. ^ Yuri, T. et al. (2013) Parsimony and Model-Based Analyses of Indels in Avian Nuclear Genes Reveal Congruent and Incongruent Phylogenetic Signals. Biology, 2(1):419-444. doi:10.3390/biology2010419
  7. ^ del Hoyo, J., Elliott, A., Sargatal, J., Christie, D.A. & de Juana, E. (eds.) (2016). Caprimulgiformes. Handbook of the Birds of the World Alive. Lynx Edicions, Barcelona.

Litteratur

[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]


Autoritetsdata